Workshopnytt:

Workshop´en med studentene fra NTNU vil holdes på området til Safe Haven Orphanage i Ban Tha Song Yang to timer nord for Mae Sot. Barnehjemmet er drevet av en utrolig tøff dame som heter Tasanee. Vi vet at Tasanee har stort behov for all god hjelp, men også at vi vil kunne lære utrolig mye av henne og hennes lille hær av ansvarsfulle, dyktige og hyggelige barn.
Vi har skrudd sammen en liten historie om livet hennes og barnehjemmets opprinnelse. Vi ser veldig fram til samarbeidet med studentene, Hans Skotte, Sami Rintala og ikke minst Big Mom, Tasanee:


Vi kom i kontakt med Tasanee helt tilfeldig gjennom en liten plakat på en restaurant i Mae Sot. Det viste seg at hennes barnehjem lå kun 45 minutt fra Noh Bo, og det føltes helt naturlig å stikke innom henne. VI kjørte opp til Ban Tha Song Yang en dag, ble godt tatt i mot av Tasanee fra dag en. Siden da har vi hatt jevnlig kontakt og blitt godt kjent med Tasanee og den store familien hennes.


Tasanee er født og oppvokst i Ban Tha Song Yang, en liten landsby helt på grensa til Burma. Faren var KNU leder for 7.brigade og ble drept da Tasanee var liten. Som Karen uten papirer er det ingen selvfølge med utdannelse, men Tasanee ønsket å studere videre. Drømmen var å bli sykepleier. Det finnes imidlertid ingen utdannelsesinstitusjoner for Karen befolkningen i området og uten penger og papirer kommer man heller ikke langt. En mulighet er imidlertid å bli sponset av privatpersoner eller organisasjoner. Tasanee ba en lærer om hjelp, men fikk avslag fordi hun var jente. Dette tente en gnist i henne og hun bestemte seg for å bidra slik at andre kan få den muligheten hun selv ikke fikk.

Etter endt grunnskole livnærte Tasanee seg av å veve og selge Karenskjorter og vesker. Så ble hun gift og i tillegg til fire egne barn tok hun og mannen til seg fire til. Broren ble etter hvert utdannet lærer og sammen startet de en lokal Karenskole i landsbyen.


Som faren var også mannen KNU-leder, og som faren ble også mannen hennes drept. Tasanee satt igjen med ansvaret for åtte barn. For å forsørge familien tok hun seg jobb i Bangkok, og de neste seks årene jobbet hun som hushjelp for vestlige familier mens moren tok vare på barna og broren drev skolen alene. Som Tasanee sier ”I am a jungle woman, not a city woman” og tilslutt ble det for tøft å være borte fra familien.

For å skaffe penger tok hun opp igjen vevingen. Hun involverte i tillegg flere slik at de kunne produsere større mengder klær og vesker.


Da broren også døde og skolen blir lagt ned, er hun, moren og alle barna igjen. Ryktet om Tasanee og barnehjemmet er godt, og stadig flere foreldreløse Karenbarn blir plassert hos henne. Hun har til tider problemer med å få endene til å møtes, men de eldste barna passer de minste, de hjelper hverandre og som barna sier ”big mama, if you are hungry, we are hungry, but we will stay with you”.


Tasanee har mange kontakter og er høyt respektert i de fleste kretser. Dette gjør at barna på Safe Haven Orphanage får gå på den lokale Thai skolen, noe andre Karenbarn ofte ikke har mulighet til. Hun oppdrar barna med myndig hånd og masse av omsorg, og gir dem mulighet til å ta en utdannelse. Drømmen er at alle barna hennes skal få Thaipapirer og at hun igjen kan starte en egen Karenskole.


Det er veldig godt å få bidra til at barna ved Safe Haven får flere og bedre muligheter i fremtiden.